Jeg har sagt ved mange anledninger selv, og jeg tror de fleste av mine pedagogkolleger har enten sagt det eller tenkt det. Det har nok blitt en av disse erklærte sannhetene i skolenorge etterhvert.
Som lærer kan jeg ikke putte ny kunnskap inn i hodene på elevene.
Jeg har derimot etterhvert kommet til den erkjennelsen at dette ikke stemmer. Jeg tror faktisk det er meget lett å putte kunnskap inn i hoder. Derimot tror jeg det er svært vanskelig å putte noe som helst inn i noe som er stengt. Så også med kunnskap inn i stengte sinn. Derfor blir en av mine viktigste oppgaver i møtet med elevene å åpne sinnene deres. Og i dette ligger nok den viktigste og kanskje mest utfordrende pedagogiske øvelsen.
To ting blir derfor helt avgjørende for å være en god lærer. For det første må jeg ha kunnskap selv, slik at jeg har noe å gi elevene, og for det andre må jeg ha evnen til å åpne sinn.
For å ta det første først. En lærer må kunne sitt fag. Det er viktig og avgjørende at lærere er dyktige fagpersoner med en genuin interesse for det faget de er satt til å undervise i. Det avgjørende er i og for seg ikke hvor mange studiepoeng man har. Kunnskap kan man besitte uten å ha et eneste studiepoeng, men lærere bør besitte en faglig tyngde som tilsvarer et visst antall studiepoeng. Dette er viktig for at man skal kunne ha det overblikket over faget som trengs for å vite hvor man vil med sin egen undervisning, og for å kunne forstå hvor utfordringen ligger for den enkelte elevens faglige utvikling.
Videre til evnen til å åpne sinn. En lærer må være i stand til å kommunisere med barn og ungdom på en slik måte at de føler seg verdsatt, tatt på alvor og respektert som de individer de er. Dagens unge godtar ikke lærere eller andre voksne som overlegne i kraft av sin stilling eller alder. Samfunnet har endret seg, og det har også barn og ungdom. Det er lov å mislike denne utvikling, men det er ikke lov å ikke ta hensyn til den. Og nettopp derfor må lærere kunne å snakke med ungdommer, fremfor å snakke til de. Ingen åpner sinnet sitt for noen de misliker eller ikke respekterer. I dette ligger det ikke at man skal bli kompis og jevnbyrdig med elevene. Alle elev-lærer forhold er og skal være asymetriske. En lærer er en leder med god evne til å skape gode relasjoner til sine elever.
Inn i et åpent sinn kan lærere putte alt de måtte begjære.
Dette gir store utfordringer til den enkelte lærer i sin egen yrkesutøvelse, og samtidig gir det en del utfordringer til skoleledere i sin ledelse av personalet ved skolen. Den optimale situasjonen er klar. Den optimale situasjonen er derimot ikke alltid like lett å komme til. Det må inngås kompromisser både i forhold faglig tyngde og relasjonskompetanse når nyansettelser skal gjøres og fag- og timefordeling legges. Like fullt er det viktig at man hele tiden er bevist på disse avgjørende faktorene for å skape god læring for elevene.
