La det først være klart; jeg har ingen ønsker om å fjerne sidemål som en viktig del av opplæringa i norsk skole. Nynorsk er en viktig del av kulturarven vår, og alle skal lære å bruke begge målformene vi har i Norge. Det jeg derimot ikke klarer å se, er hvorfor norskfaget skal tilgodeses med tre standpunktkarakterer?
Alle ønsker vi elever som er sterke innen alle fagområder, og det jobber vi hardt for å få til i skolen. Derimot vet vi at alle barn og unge svært ofte har sine styrker og utfordringer innen ulike områder. Noen er språklig sterke, andre er sterke innen praktisk-estetiske fag, og atter andre har sine styrker innen realfagene. Med dagens karaktersystem er realistene tilgodesett med to karakterer å prestere i (matematikk og naturfag), mens en språklig sterk elev har seks (norsk hovedmål, norsk sidemål, norsk muntlig, engelsk skriftlig, engelsk muntlig og andre fremmedspråk). Ved poengbergning for opptak til videregående (og forsåvidt også høyere utdanning) medfører dette en klar favorisering av de språklig sterke elevene på bekostning av de som er sterke i realfag. Er dette rettferdig?
Selv om man reduserer hvert fag til en karakter hver, betyr ikke dette at både nynorsk og bokmål, og muntlige ferdigheter, ikke skal inngå i vurderingsgrunnlaget når karakteren fastsettes. Noe som igjen reiser en interessant problemstilling med tanke på de tre karakterene i norsk (og forsåvidt også de to i engelsk). Det er opplagt hvilken karakter enkelte av de ulike kompetansemålene hører til under, mens andre er helt uklare om hvorvidt de skal vurderes som sidemål, hovedmål eller muntlig, eller om de sorterer under flere av de tre. For å benytte ett eksempel; gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster, er et mål under overskriften Skriftlige tekster. Skal dette inngå i grunnlaget for muntlig, sidemål eller hovedmål? Finnes det retningslinjer for dette, eller bygger det kun på tradisjoner overbragt fra erfarne til nye lærere ved de enkelte skolene? Som sagt er jeg ikke norsklærer, så min neste påstand formulerer jeg derfor heller som et spørsmål. Stemmer det at tekstene elevene skriver på hovedmål blir grunnlaget for hovedmålskarakteren, tekstene skrevet på sidemål blir grunnlaget for sidemålskarakteren, og resten blir muntligkarakteren? Blir det en rimelig fordeling av kompetansemålene mellom de tre karakterene? Det samme spørsmålet er relevant for engelsk.
Med tanke på denne uklarheten, misunner jeg ikke norsklærerne sin arbeidsituasjon når det kommer til karaktersetting. Som tidligere engelsklærer hevder jeg å vite litt om hva jeg snakker om.
Hva så med nynorskens stilling i det norske samfunnet dersom sidemål fjernes som egen karakter? Jeg våger påstanden om at den ikke vil påvirkes det minste. Opplæringa skal ikke hverken fjernes eller reduseres. Prøver skal avholdes, tekster skal skrives og litteratur skal leses på sidemål fremdeles, og prestasjonene skal vurderes objektivt og tydelig, og ha innvirkning på elevenes standpunktkarakter. Gleden over å lære og bruke nynorsk skapes ikke av en karakter, men av motiverte og inspirerende lærere.
