Tidligere, jeg vet ikke helt når, var det slik at elever
respekterte sine lærere rett og slett bare fordi de var lærere. Nå er det
heldigvis blitt slik at elever respekterer sine lærere fordi de fortjener
respekt. Det er viktig at elevene respekterer lærerne sine. Det er viktig at de
har tiltro til at de vil dem vel, og at de har tro på at de kan gi dem
meningsfull undervisning og opplevelser av mestring. Elevene har blitt mer
krevende. Takk og pris for det. Norge har godt av at vi oppdrar reflekterte unge
som stiller krav til sine autoriteter.
Dermed er det kanskje også blitt mer krevende å være lærer?
Dagens lærer må motivere sine elever for at de skal oppleve hans opplæring som
relevant. Hva må en lærer inneha av kvaliteter da? For det første må han være
faglig sterk. Å kunne sitt fag er avgjørende for å skape engasjement. For det
andre skal elevene tilegne seg og befeste kunnskapene, ferdighetene og
holdningene som forventes i faget. Læreren må ha godt gjennomtenkte ideer om
hva som skal til for at elevene skal oppnå dette. Det er en krevende jobb å
tilegne seg og vedlikeholde den faglige dyktigheten en lærer trenger. Det er en
minst like krevende jobb å skape, evaluere og omskape gode
undervisningsopplegg. Det er TIDkrevende.
Det er opprørsstemning i landets lærerstand for tiden.
Lærerne opplever at arbeidsgiveren deres representert ved Kommunenes
Sentralforbund (KS) ikke forstår og tar på alvor det som er spesielt krevende
med yrket deres. Lærerne kjemper ikke for å få beholde sin lange sommerferie
eller muligheten til å ha fri i jula, påska og andre perioder når resten av
landet må på jobb. Derimot kjemper de om å få lov til å jobbe intensivt for
elevene når elevene faktisk er på skolen. De kjemper for å få lov til å bruke
mye tid på elevene. Lærerne er en ærekjær og engasjert yrkesgruppe som inderlig
ønsker å gi Norge så oppvakte og reflekterte unge som mulig.
Skolen har forandret seg mye siden du var elev (uansett hvor
gammel du er). Skolen som organisasjon er i kontinuerlig utvikling, og behovet
for samarbeid lærerne mellom har økt betydelig, og kommer sannsynligvis til å
fortsette å øke. Jeg er skoleleder. Det er min jobb blant annet å påse at
skolen jeg har delansvar for, utvikler seg som en enhet i en noenlunde lik
retning. Jeg har derfor et behov for å samle lærerne på min skole til felles
refleksjoner, samarbeid og kompetanseheving. Slikt utviklingsarbeid krever stor
innsats av alle involverte parter. Det er TIDkrevende.
Flere ledende skoleforskere peker på at de skolene som
oppnår gode resultater, er de skolene som klarer å bevege seg som en samlet
enhet. Der lærerne samarbeider faglig, utvikler seg sammen og lærer av
hverandre skapes den beste undervisningen for elevene. All moderne
organisasjonsutvikling foregår i et fellesskap mellom de som jobber sammen.
Alle som skal være med i dette fellesskapet, må bidra til at det utvikler seg i
samme retning og med felles mål. Dette må skoler med alle sine ledere og lærere
ta innover seg, og tilpasse seg til.
Så langt, alt vel og lite som skaper uenighet eller
konflikt. For det er tid dette handler om. Hvor mye tid skal brukes på undervisningsplanlegging
og retting, og hvor mye tid skal brukes på felles skoleutvikling? Det beste,
men akk så fjerne, ville være om man kunne bruke mer tid på begge deler, men
inntil politikerne er villige til å bruke betydelig mer penger på skole enn de
gjør i dag, må vi forholde oss til den tiden vi har å rutte med. Så hvilken tid
skal prioriteres; tiden lærerne benytter til for- og etterarbeid eller tiden
til skoleutvikling? For meg vil det alltid være lærerens møte med elevene som
er skolens viktigste og mest betydningsfulle arena, og læreren må få den
nødvendige tiden til å gjøre dette møtet så godt som mulig. Som leder er det
min jobb å gjøre mine medarbeidere best mulig i stand til å gjøre en best mulig
jobb. Derfor ser jeg det ikke som hensiktsmessig eller ønskelig å pålegge
lærerne mer undervisning, ei heller å kreve at lærerne skal være på skolen
lenger ut i elevenes sommerferie enn de er i dag.
Lærernes arbeidstidsavtale gir de råderett over ca 1/3 av
arbeidstida si. Denne tida bør lærerne fortsatt få beholde styringa på,
ettersom de selv er best i stand til å vurdere hvordan de skal legge opp
undervisninga for elevene sine. Det kan hevdes at det er betenkelig at 1/3 av
lærernes arbeidstid er unndratt ledernes råderett. Prinsipielt er jeg enig i
dette. Likevel er det en løsning som fungerer veldig godt for skolen og for
lærerne. Det er svært unntaksvis at en skoleleder har et reelt behov for å styre
denne tiden. Alle lærerne jeg kjenner benytter denne tiden samvittighetsfullt
og til det beste for skolen og elevene. Jeg oppfatter det som dårlig
arbeidsgiverpolitikk å straffe flertallet dersom et mikroskopisk mindretall
utnytter en rettighet.
Som leder er det som sagt også min jobb å utvikle
organisasjonen jeg har medansvar for. For å tilgodese dette behovet mener jeg
man burde organisere den tiden som allerede ligger i avtaleverket til fellestid
annerledes. Disse burde samles til tre til fire ekstra planleggingsdager i
løpet av skoleåret. Dette vil føre til en utvidelse av rammene for elevenes
skoleår. Eller sagt på en annen måte; flere fridager for elevene i løpet av
skoleåret, men kortere sommerferie. Samtidig vil flere planleggingsdager for
lærerne gi mindre møtetid i ei normal arbeidsuke, og de vil dermed ikke
avspasere like mye på sommeren. Enkelte vil hevde at dette er det mulig å få
til også innenfor dagens avtaleverk. Dessverre viser det seg at det er svært
vanskelig å få lærerorganisasjonene lokalt med på en slik endring. Derfor mener
jeg at en ny avtale bør sikre at skoleleder og skoleeier i større grad kan ha
myndighet til å utvide rammene for både lærernes og elevenes skoleår. Denne
muligheten bør likevel begrenses til inntil én uke mer enn det som er tilfelle
i dag. En større utvidelse enn det er uhensiktsmessig, og vil ikke tjene
elevens opplæring.
Flere vil nok påpeke at dette er en naiv og forenklet
fremstilling av de faktiske forholdene i konflikten om lærernes arbeidstid, og
det vil de nok ha mye rett i. Jeg er klar over at det er flere
problemstillinger knyttet til denne debatten som jeg ikke har berørt. Til
syvende og sist handler det likevel om hva skolen har behov for at lærerne
benytter tiden sin til. Jeg kan ikke se annen konklusjon på det enn at lærerne må
få bruke god tid på planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning.
Dersom politikerne på nasjonalt nivå ønsker å øke bevilgningene til skole,
mener jeg at det er riktig at noe av denne ressursen benyttes til økt tid til felles
skoleutvikling.
Torbjørn Morset Størseth
Medlem i Skolelederforbundet
